DNA Konsentrasjonskalkulator

Introduksjon

DNA konsentrasjonskalkulatoren er et essensielt verktøy for molekylærbiologer, genetikere og laboratorieteknikere som trenger å nøyaktig bestemme konsentrasjonen av DNA i prøvene sine. Måling av DNA-konsentrasjon er en grunnleggende prosedyre i molekylærbiologiske laboratorier, og fungerer som et kritisk kvalitetskontrolltrinn før man går videre med nedstrømsapplikasjoner som PCR, sekvensering, kloning og andre molekylære teknikker. Denne kalkulatoren bruker spektrofotometriske prinsipper for å beregne DNA-konsentrasjon basert på UV-absorpsjon ved 260nm (A260), ved å anvende den standard konverteringsfaktoren og ta hensyn til eventuell fortynning av den opprinnelige prøven.

Vår brukervennlige kalkulator forenkler prosessen med å bestemme både konsentrasjonen (ng/μL) og den totale mengden DNA i prøven din, og eliminerer behovet for manuelle beregninger og reduserer risikoen for matematiske feil. Enten du forbereder prøver for neste generasjons sekvensering, kvantifiserer plasmidforberedelser, eller vurderer utbyttet av genomisk DNA-ekstraksjon, gir dette verktøyet raske og pålitelige resultater for å støtte forskningen og diagnostiske arbeidsflyter.

Hvordan DNA-konsentrasjon beregnes

Det grunnleggende prinsippet

Beregning av DNA-konsentrasjon er avhengig av Beer-Lambert-loven, som sier at absorpsjonen av en løsning er direkte proporsjonal med konsentrasjonen av den absorberende arten i løsningen og lysbanens lengde gjennom løsningen. For dobbelttrådet DNA tilsvarer en absorpsjon på 1,0 ved 260nm (A260) i en 1cm lysbane cuvette en konsentrasjon på omtrent 50 ng/μL.

Formelen

DNA-konsentrasjonen beregnes ved hjelp av følgende formel:

$\text{DNA Konsentrasjon (ng/μL)} = A_{260} \times 50 \times \text{Fortynningsfaktor}$

Hvor:

• A260 er absorpsjonsavlesningen ved 260nm
• 50 er den standard konverteringsfaktoren for dobbelttrådet DNA (50 ng/μL for A260 = 1.0)
• Fortynningsfaktor er faktoren som den opprinnelige prøven ble fortynnet med for måling

Den totale mengden DNA i prøven kan deretter beregnes ved:

$\text{Total DNA (μg)} = \frac{\text{Konsentrasjon (ng/μL)} \times \text{Volum (μL)}}{1000}$

Forstå variablene

1. Absorpsjon ved 260nm (A260):

   • Dette er målingen av hvor mye UV-lys ved 260nm bølgelengde blir absorbert av DNA-prøven
   • DNA-nukleotider (spesielt nitrogenbasene) absorberer UV-lys med en toppabsorpsjon ved 260nm
   • Jo høyere absorpsjon, jo mer DNA er til stede i løsningen

2. Konverteringsfaktor (50):

   • Den standard konverteringsfaktoren på 50 ng/μL er spesifikt for dobbelttrådet DNA
   • For enkelttrådet DNA er faktoren 33 ng/μL
   • For RNA er faktoren 40 ng/μL
   • For oligonukleotider varierer faktoren basert på sekvensen

3. Fortynningsfaktor:

   • Hvis prøven ble fortynnet før måling (f.eks. 1 del prøve til 9 deler buffer = fortynningsfaktor på 10)
   • Beregnet som: (Volum av prøve + Volum av fortynningsmiddel) ÷ Volum av prøve
   • Brukes for å bestemme konsentrasjonen i den opprinnelige, ufortynnede prøven

4. Volum:

   • Det totale volumet av DNA-løsningen din i mikroliter (μL)
   • Brukes for å beregne den totale mengden DNA i prøven

Hvordan bruke denne kalkulatoren

Følg disse trinnene for å nøyaktig bestemme DNA-konsentrasjonen din:

1. Forbered prøven din:

   • Sørg for at DNA-prøven din er riktig oppløst og blandet
   • Hvis den forventede konsentrasjonen er høy, forbered en fortynning for å sikre at avlesningen faller innenfor det lineære området (typisk A260 mellom 0.1 og 1.0)

2. Mål absorpsjon:

   • Bruk et spektrofotometer eller nanodrop-enhet for å måle absorpsjonen ved 260nm
   • Mål også absorpsjonen ved 280nm for å vurdere renhet (A260/A280-forhold)
   • Bruk den samme bufferen som ble brukt til å oppløse/fortynne DNA-et som en blank referanse

3. Skriv inn verdier i kalkulatoren:

   • Skriv inn den målte A260-verdien i feltet "Absorpsjon ved 260nm"
   • Skriv inn det totale volumet av DNA-løsningen din i mikroliter
   • Skriv inn fortynningsfaktoren (bruk 1 hvis ingen fortynning ble gjort)

4. Tolk resultater:

   • Kalkulatoren vil vise DNA-konsentrasjonen i ng/μL
   • Den totale DNA-mengden i prøven vil bli vist i μg
   • Bruk disse verdiene for å bestemme det passende volumet som trengs for nedstrømsapplikasjoner

5. Vurder DNA-renhet (hvis A280 ble målt):

   • A260/A280-forhold på ~1.8 indikerer rent DNA
   • Lavere forhold kan indikere proteinforurensning
   • Høyere forhold kan tyde på RNA-forurensning

Bruksområder

Måling av DNA-konsentrasjon er avgjørende i mange molekylærbiologiske og bioteknologiske applikasjoner:

Molekylær kloning

Før ligering av DNA-fragmenter inn i vektorer, tillater nøyaktig kunnskap om den eksakte konsentrasjonen forskere å beregne det optimale innsetting-til-vektor-forholdet, og maksimerer transformasjonseffektiviteten. For eksempel gir et 3:1 molarforhold av innsetting til vektor ofte de beste resultatene, noe som krever presise konsentrasjonsmålinger av begge komponentene.

PCR og qPCR

PCR-reaksjoner krever vanligvis 1-10 ng av mal-DNA for optimal amplifikasjon. For lite DNA kan føre til at amplifikasjonen mislykkes, mens for mye kan hemme reaksjonen. For kvantitativ PCR (qPCR) er enda mer presis DNA-kvantifisering nødvendig for å sikre nøyaktige standardkurver og pålitelig kvantifisering.

Neste generasjons sekvensering (NGS)

NGS-bibliotekforberedelsesprosedyrer spesifiserer nøyaktige DNA-inngangsbeløp, ofte i området 1-500 ng avhengig av plattform og applikasjon. Nøyaktig konsentrasjonsmåling er avgjørende for vellykket bibliotekforberedelse og balansert representasjon av prøver i multiplexede sekvenseringskjøringer.

Transfeksjonseksperimenter

Når DNA introduseres i eukaryote celler, varierer det optimale DNA-beløpet etter celletype og transfeksjonsmetode. Vanligvis brukes 0.5-5 μg plasmid-DNA per brønn i et 6-brønnformat, noe som krever presis konsentrasjonsmåling for å standardisere eksperimentene.

Rettsmedisinsk DNA-analyse

I rettsmedisinske applikasjoner er DNA-prøver ofte begrensede og dyrebare. Nøyaktig kvantifisering gjør det mulig for rettsmedisinske forskere å avgjøre om tilstrekkelig DNA er til stede for profilering og å standardisere mengden DNA som brukes i påfølgende analyser.

Restriksjonsenzymfordøyelse

Restriksjonsenzymer har spesifikke aktivitetsenheter definert per μg DNA. Å kjenne den eksakte DNA-konsentrasjonen gjør at man kan oppnå riktige enzym-til-DNA-forhold, og sikrer fullstendig fordøyelse uten stjerneaktivitet (ikke-spesifikk kutting).

Alternativer til spektrofotometrisk måling

Selv om UV-spektrofotometri er den vanligste metoden for DNA-kvantifisering, finnes det flere alternativer:

1. Fluorometriske metoder:

   • Fluorescerende fargestoffer som PicoGreen, Qubit og SYBR Green binder seg spesifikt til dobbelttrådet DNA
   • Mer følsomme enn spektrofotometri (kan oppdage så lite som 25 pg/mL)
   • Mindre påvirket av forurensninger som proteiner, RNA eller frie nukleotider
   • Krever en fluorometer og spesifikke reagenser

2. Agarosegelelektroforese:

   • DNA kan kvantifiseres ved å sammenligne båndintensitet med standarder av kjent konsentrasjon
   • Gir informasjon om DNA-størrelse og integritet samtidig
   • Mindre presis enn spektrofotometriske eller fluorometriske metoder
   • Tidkrevende, men nyttig for visuell bekreftelse

3. Sanntids PCR:

   • Svært sensitiv metode for kvantifisering av spesifikke DNA-sekvenser
   • Kan oppdage ekstremt lave konsentrasjoner (ned til noen få kopier)
   • Krever spesifikke primere og mer kompleks utstyr
   • Brukes når sekvens-spesifikk kvantifisering er nødvendig

4. Digital PCR:

   • Absolutt kvantifisering uten standardkurver
   • Ekstremt presis for lav-abundance mål
   • Dyrt og krever spesialisert utstyr
   • Brukes for påvisning av sjeldne mutasjoner og analyse av kopinummervariasjon

Historie om måling av DNA-konsentrasjon

Evnen til å nøyaktig måle DNA-konsentrasjon har utviklet seg betydelig sammen med fremskritt innen molekylærbiologi:

Tidlige metoder (1950-1960)

Etter oppdagelsen av DNA-strukturen av Watson og Crick i 1953 begynte forskere å utvikle metoder for å isolere og kvantifisere DNA. Tidlige tilnærminger var avhengige av kolorimetriske tester som diphenylamine-reaksjonen, som produserte en blå farge når den reagerte med deoksyribose-sukre i DNA. Disse metodene var relativt lite følsomme og utsatt for forstyrrelser.

Spektrofotometrisk æra (1970)

Bruken av UV-spektrofotometri for kvantifisering av nukleinsyrer ble utbredt på 1970-tallet. Forskere oppdaget at DNA absorberte UV-lys med en maksimum ved 260nm, og at forholdet mellom absorpsjon og konsentrasjon var lineært innen et visst område. Konverteringsfaktoren på 50 ng/μL for dobbelttrådet DNA ved A260 = 1.0 ble etablert i løpet av denne perioden.

Fluorometrisk revolusjon (1980-1990)

Utviklingen av DNA-spesifikke fluorescerende fargestoffer på 1980- og 1990-tallet revolusjonerte DNA-kvantifisering, spesielt for fortynnede prøver. Hoechst-fargestoffer og senere PicoGreen muliggjorde mye mer sensitiv deteksjon enn det som var mulig med spektrofotometri. Disse metodene ble spesielt viktige med fremveksten av PCR, som ofte krevde presis kvantifisering av minutte DNA-mengder.

Moderne æra (2000-nåtid)

Introduksjonen av mikrovolum spektrofotometre som NanoDrop tidlig på 2000-tallet transformerte rutinemessig DNA-kvantifisering ved å kreve bare 0.5-2 μL av prøven. Denne teknologien eliminerte behovet for fortynninger og cuvetter, noe som gjorde prosessen raskere og mer praktisk.

I dag har avanserte teknikker som digital PCR og neste generasjons sekvensering presset grensene for DNA-kvantifisering enda lenger, og muliggjort absolutt kvantifisering av spesifikke sekvenser og enkeltmolekyl deteksjon. Imidlertid forblir det grunnleggende spektrofotometriske prinsippet etablert for flere tiår siden ryggraden i rutinemessig måling av DNA-konsentrasjon i laboratorier over hele verden.

Praktiske eksempler

La oss gå gjennom noen praktiske eksempler på beregning av DNA-konsentrasjon:

Eksempel 1: Standard plasmidforberedelse

En forsker har renset et plasmid og fått følgende målinger:

• A260-avlesning: 0.75
• Fortynning: 1:10 (fortynningsfaktor = 10)
• Volum av DNA-løsning: 50 μL

Beregning:

• Konsentrasjon = 0.75 × 50 × 10 = 375 ng/μL
• Total DNA = (375 × 50) ÷ 1000 = 18.75 μg

Eksempel 2: Genomisk DNA-ekstraksjon

Etter å ha ekstraktert genomisk DNA fra blod:

• A260-avlesning: 0.15
• Ingen fortynning (fortynningsfaktor = 1)
• Volum av DNA-løsning: 200 μL

Beregning:

• Konsentrasjon = 0.15 × 50 × 1 = 7.5 ng/μL
• Total DNA = (7.5 × 200) ÷ 1000 = 1.5 μg

Eksempel 3: Forberede DNA for sekvensering

En sekvenseringsprotokoll krever nøyaktig 500 ng DNA:

• DNA-konsentrasjon: 125 ng/μL
• Påkrevd mengde: 500 ng

Volum nødvendig = 500 ÷ 125 = 4 μL av DNA-løsning

Kodeeksempler

Her er eksempler på hvordan man beregner DNA-konsentrasjon i forskjellige programmeringsspråk:

1' Excel-formel for DNA-konsentrasjon
2=A260*50*Fortynningsfaktor
3
4' Excel-formel for total DNA-mengde i μg
5=(A260*50*Fortynningsfaktor*Volum)/1000
6
7' Eksempel i en celle med A260=0.5, Fortynningsfaktor=2, Volum=100
8=0.5*50*2*100/1000
9' Resultat: 5 μg
10

1def calculate_dna_concentration(absorbance, dilution_factor=1):
2    """
3    Beregn DNA-konsentrasjon i ng/μL
4    
5    Parametere:
6    absorbance (float): Absorpsjonsavlesning ved 260nm
7    
8    Returnerer:
9    float: DNA-konsentrasjon i ng/μL
10    """
11    return absorbance * 50 * dilution_factor
12
13def calculate_total_dna(concentration, volume_ul):
14    """
15    Beregn total DNA-mengde i μg
16    
17    Parametere:
18    concentration (float): DNA-konsentrasjon i ng/μL
19    volume_ul (float): Volum av DNA-løsning i μL
20    
21    Returnerer:
22    float: Total DNA-mengde i μg
23    """
24    return (concentration * volume_ul) / 1000
25
26# Eksempelbruk
27absorbance = 0.8
28dilution_factor = 5
29volume = 75
30
31concentration = calculate_dna_concentration(absorbance, dilution_factor)
32total_dna = calculate_total_dna(concentration, volume)
33
34print(f"DNA-konsentrasjon: {concentration:.2f} ng/μL")
35print(f"Total DNA: {total_dna:.2f} μg")
36

1function calculateDNAConcentration(absorbance, dilutionFactor = 1) {
2  // Returnerer DNA-konsentrasjon i ng/μL
3  return absorbance * 50 * dilutionFactor;
4}
5
6function calculateTotalDNA(concentration, volumeUL) {
7  // Returnerer total DNA-mengde i μg
8  return (concentration * volumeUL) / 1000;
9}
10
11// Eksempelbruk
12const absorbance = 0.65;
13const dilutionFactor = 2;
14const volume = 100;
15
16const concentration = calculateDNAConcentration(absorbance, dilutionFactor);
17const totalDNA = calculateTotalDNA(concentration, volume);
18
19console.log(`DNA-konsentrasjon: ${concentration.toFixed(2)} ng/μL`);
20console.log(`Total DNA: ${totalDNA.toFixed(2)} μg`);
21

1public class DNACalculator {
2    /**
3     * Beregn DNA-konsentrasjon i ng/μL
4     * 
5     * @param absorbance Absorpsjonsavlesning ved 260nm
6     * @param dilutionFactor Fortynningsfaktor for prøven
7     * @return DNA-konsentrasjon i ng/μL
8     */
9    public static double calculateDNAConcentration(double absorbance, double dilutionFactor) {
10        return absorbance * 50 * dilutionFactor;
11    }
12    
13    /**
14     * Beregn total DNA-mengde i μg
15     * 
16     * @param concentration DNA-konsentrasjon i ng/μL
17     * @param volumeUL Volum av DNA-løsning i μL
18     * @return Total DNA-mengde i μg
19     */
20    public static double calculateTotalDNA(double concentration, double volumeUL) {
21        return (concentration * volumeUL) / 1000;
22    }
23    
24    public static void main(String[] args) {
25        double absorbance = 0.42;
26        double dilutionFactor = 3;
27        double volume = 150;
28        
29        double concentration = calculateDNAConcentration(absorbance, dilutionFactor);
30        double totalDNA = calculateTotalDNA(concentration, volume);
31        
32        System.out.printf("DNA-konsentrasjon: %.2f ng/μL%n", concentration);
33        System.out.printf("Total DNA: %.2f μg%n", totalDNA);
34    }
35}
36

1# R-funksjon for beregning av DNA-konsentrasjon
2
3calculate_dna_concentration <- function(absorbance, dilution_factor = 1) {
4  # Returnerer DNA-konsentrasjon i ng/μL
5  return(absorbance * 50 * dilution_factor)
6}
7
8calculate_total_dna <- function(concentration, volume_ul) {
9  # Returnerer total DNA-mengde i μg
10  return((concentration * volume_ul) / 1000)
11}
12
13# Eksempelbruk
14absorbance <- 0.35
15dilution_factor <- 4
16volume <- 200
17
18concentration <- calculate_dna_concentration(absorbance, dilution_factor)
19total_dna <- calculate_total_dna(concentration, volume)
20
21cat(sprintf("DNA-konsentrasjon: %.2f ng/μL\n", concentration))
22cat(sprintf("Total DNA: %.2f μg\n", total_dna))
23

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen mellom DNA-konsentrasjon og DNA-renhet?

DNA-konsentrasjon refererer til mengden DNA som er til stede i en løsning, vanligvis målt i ng/μL eller μg/mL. Det forteller deg hvor mye DNA du har, men indikerer ikke kvaliteten. DNA-renhet vurderer tilstedeværelsen av forurensninger i DNA-prøven din, vanligvis målt med absorpsjonsforhold som A260/A280 (for proteinforurensning) og A260/A230 (for organiske forbindelser). Rent DNA har vanligvis et A260/A280-forhold på ~1.8 og et A260/A230-forhold på 2.0-2.2.

Hvorfor er konverteringsfaktoren forskjellig for DNA, RNA og proteiner?

Konverteringsfaktorene er forskjellige fordi hver biomolekyl har en unik ekstinksjonskoeffisient (evne til å absorbere lys) på grunn av deres forskjellige kjemiske sammensetninger. Dobbelttrådet DNA har en konverteringsfaktor på 50 ng/μL ved A260=1.0, mens enkelttrådet DNA er 33 ng/μL, RNA er 40 ng/μL, og proteiner (målt ved 280nm) varierer mye, men gjennomsnittlig rundt 1 mg/mL ved A280=1.0. Disse forskjellene oppstår fra de varierende sammensetningene av nukleotider eller aminosyrer og deres respektive absorpsjonsegenskaper.

Hvor nøyaktig er spektrofotometrisk DNA-kvantifisering?

Spektrofotometrisk DNA-kvantifisering er generelt nøyaktig innen det lineære området (typisk A260 mellom 0.1 og 1.0), med en presisjon på omtrent ±3-5%. Imidlertid reduseres nøyaktigheten ved svært lave konsentrasjoner (under 5 ng/μL) og kan påvirkes av forurensninger som proteiner, RNA, frie nukleotider eller visse buffere. For svært nøyaktige målinger av fortynnede prøver eller når høy renhet er nødvendig, anbefales fluorometriske metoder som Qubit eller PicoGreen, da de er mer spesifikke for dobbelttrådet DNA.

Hvordan tolker jeg A260/A280-forholdet?

A260/A280-forholdet indikerer renheten av DNA-prøven din med hensyn til proteinforurensning:

• Et forhold på ~1.8 anses generelt som "rent" for DNA
• Forhold under 1.8 antyder proteinforurensning
• Forhold over 2.0 kan indikere RNA-forurensning
• pH og ionestyrken i løsningen kan også påvirke dette forholdet

Selv om det er nyttig som en kvalitetskontroll, garanterer ikke A260/A280-forholdet funksjonelt DNA, da andre forurensninger eller DNA-degradering kanskje ikke påvirker dette forholdet.

Kan jeg måle DNA-konsentrasjon i fargede løsninger?

Å måle DNA-konsentrasjon i fargede løsninger ved hjelp av spektrofotometri kan være utfordrende, da fargen kan absorbere ved eller nær 260nm, noe som forstyrrer DNA-målingen. I slike tilfeller:

1. Utfør en bølgelengdeskanning (220-320nm) for å sjekke for unormale absorpsjonsmønstre
2. Bruk en fluorometrisk metode som Qubit, som er mindre påvirket av prøvens farge
3. Rens DNA-et ytterligere for å fjerne de fargede forbindelsene
4. Påfør matematiske korreksjoner hvis absorpsjonsspekteret til den forstyrrende forbindelsen er kjent

Hva er minimumsvolumet som trengs for måling av DNA-konsentrasjon?

Minimumsvolumet avhenger av instrumentet som brukes:

• Tradisjonelle spektrofotometre med cuvetter krever vanligvis 50-100 μL
• Mikrovolum spektrofotometre som NanoDrop trenger bare 0.5-2 μL
• Fluorometriske metoder krever vanligvis 1-20 μL av prøve pluss reagensvolumet
• Mikrotellerlesere bruker vanligvis 100-200 μL per brønn

Mikrovolum spektrofotometre har revolusjonert DNA-kvantifisering ved å tillate målinger av dyrebare prøver med minimale volumkrav.

Hvordan beregner jeg fortynningsfaktoren?

Fortynningsfaktoren beregnes som:

$\text{Fortynningsfaktor} = \frac{\text{Total Volum (Prøve + Fortynningsmiddel)}}{\text{Prøvevolum}}$

For eksempel:

• Hvis du tilsetter 1 μL DNA til 99 μL buffer, er fortynningsfaktoren 100
• Hvis du tilsetter 5 μL DNA til 45 μL buffer, er fortynningsfaktoren 10
• Hvis du bruker ufortynnet DNA, er fortynningsfaktoren 1

Bruk alltid den samme bufferen for fortynning som ble brukt til å blanke spektrofotometeret.

Hvordan konverterer jeg mellom forskjellige konsentrasjonsenheter?

Vanlige konverteringer av DNA-konsentrasjon:

• 1 ng/μL = 1 μg/mL
• 1 μg/mL = 0.001 mg/mL
• 1 ng/μL = 1000 pg/μL
• 1 μM av et 1000 bp DNA-fragment ≈ 660 ng/μL

For å konvertere fra masse konsentrasjon (ng/μL) til molær konsentrasjon (nM) for et DNA-fragment:

$\text{Konsentrasjon (nM)} = \frac{\text{Konsentrasjon (ng/μL)} \times 10^6}{\text{DNA-lengde (bp)} \times 660}$

Hva kan forårsake unøyaktige målinger av DNA-konsentrasjon?

Flere faktorer kan føre til unøyaktige målinger av DNA-konsentrasjon:

1. Forurensning: Proteiner, fenol, guanidin eller andre ekstraksjonsreagenser kan påvirke absorpsjonen
2. Bobler: Luftbobler i lysbanen kan forårsake feilaktige avlesninger
3. DNA-degradering: Fragmentert DNA kan ha endrede absorpsjonsegenskaper
4. Feil blanking: Bruk av en annen buffer for blanken enn den som DNA-et er oppløst i
5. Ikke-homogen løsning: Utilstrekkelig blandede DNA-løsninger gir inkonsistente avlesninger
6. Instrumentkalibrering: Ukalibrerte eller skitne spektrofotometre gir upålitelige resultater
7. Målinger utenfor det lineære området: Svært høye eller svært lave absorpsjonsverdier kan være unøyaktige

Kan jeg bruke denne kalkulatoren for RNA-konsentrasjon?

Selv om denne kalkulatoren er optimalisert for dobbelttrådet DNA (ved å bruke 50 ng/μL konverteringsfaktoren), kan du tilpasse den for RNA ved å:

1. Måle A260 som vanlig
2. Multiplisere med 40 i stedet for 50 (den RNA-spesifikke konverteringsfaktoren)
3. Påføre den passende fortynningsfaktoren

Formelen for RNA vil være: $\text{RNA Konsentrasjon (ng/μL)} = A_{260} \times 40 \times \text{Fortynningsfaktor}$

Referanser

1. Gallagher, S. R., & Desjardins, P. R. (2006). Quantitation of DNA and RNA with absorption and fluorescence spectroscopy. Current Protocols in Molecular Biology, 76(1), A-3D.

2. Sambrook, J., & Russell, D. W. (2001). Molecular cloning: a laboratory manual (3. utg.). Cold Spring Harbor Laboratory Press.

3. Manchester, K. L. (1995). Value of A260/A280 ratios for measurement of purity of nucleic acids. BioTechniques, 19(2), 208-210.

4. Wilfinger, W. W., Mackey, K., & Chomczynski, P. (1997). Effect of pH and ionic strength on the spectrophotometric assessment of nucleic acid purity. BioTechniques, 22(3), 474-481.

5. Desjardins, P., & Conklin, D. (2010). NanoDrop microvolume quantitation of nucleic acids. Journal of Visualized Experiments, (45), e2565.

6. Nakayama, Y., Yamaguchi, H., Einaga, N., & Esumi, M. (2016). Pitfalls of DNA Quantification Using DNA-Binding Fluorescent Dyes and Suggested Solutions. PLOS ONE, 11(3), e0150528.

7. Thermo Fisher Scientific. (2010). Assessment of Nucleic Acid Purity. T042-Technical Bulletin.

8. Huberman, J. A. (1995). Importance of measuring nucleic acid absorbance at 240 nm as well as at 260 and 280 nm. BioTechniques, 18(4), 636.

9. Warburg, O., & Christian, W. (1942). Isolation and crystallization of enolase. Biochemische Zeitschrift, 310, 384-421.

10. Glasel, J. A. (1995). Validity of nucleic acid purities monitored by 260nm/280nm absorbance ratios. BioTechniques, 18(1), 62-63.

Klar til å beregne DNA-konsentrasjonen din? Bruk kalkulatoren vår ovenfor for å få nøyaktige resultater umiddelbart. Skriv ganske enkelt inn absorpsjonsavlesningen din, volumet og fortynningsfaktoren for å bestemme både konsentrasjonen og den totale mengden DNA i prøven din.