Gitterenergi Kalkulator

Introduksjon

Gitterenergi kalkulatoren er et viktig verktøy innen fysisk kjemi og materialvitenskap for å bestemme styrken av ioniske bindinger i krystallinske strukturer. Gitterenergi representerer energien som frigjøres når gassformige ioner kombineres for å danne et fast ionisk forbindelser, og gir avgjørende innsikt i stabiliteten, løseligheten og reaktiviteten til en forbindelse. Denne kalkulatoren implementerer Born-Landé-ligningen for nøyaktig å beregne gitterenergi basert på ioneladninger, ioniske radier og Born-eksponenten, noe som gjør komplekse krystallografiske beregninger tilgjengelige for studenter, forskere og fagfolk i industrien.

Å forstå gitterenergi er grunnleggende for å forutsi og forklare ulike kjemiske og fysiske egenskaper ved ioniske forbindelser. Høyere gitterenergiverdier (mer negative) indikerer sterkere ioniske bindinger, som typisk resulterer i høyere smeltepunkter, lavere løselighet og større hardhet. Ved å tilby en enkel måte å beregne disse verdiene på, hjelper vårt verktøy med å bygge bro over gapet mellom teoretisk krystallografi og praktiske anvendelser innen materialdesign, farmasøytisk utvikling og kjemisk ingeniørkunst.

Hva er Gitterenergi?

Gitterenergi defineres som energien som frigjøres når separerte gassformige ioner kommer sammen for å danne en fast ionisk forbindelse. Matematisk representerer det energiforandringen i følgende prosess:

$M^{n+}(g) + X^{n-}(g) \rightarrow MX(s)$

Hvor:

• $M^{n+}$ representerer en metallkation med ladning n+
• $X^{n-}$ representerer en ikke-metallanion med ladning n-
• $MX$ representerer den resulterende ioniske forbindelsen

Gitterenergi er alltid negativ (eksoterm), noe som indikerer at energi frigjøres under dannelsen av gitteret. Styrken av gitterenergi avhenger av flere faktorer:

1. Ioneladninger: Høyere ladninger fører til sterkere elektrostatisk tiltrekning og høyere gitterenergier
2. Ionestørrelser: Mindre ioner skaper sterkere tiltrekninger på grunn av kortere interioniske avstander
3. Krystallstruktur: Ulike arrangementer av ioner påvirker Madelung-konstanten og den totale gitterenergien

Born-Landé-ligningen, som vår kalkulator bruker, tar hensyn til disse faktorene for å gi nøyaktige gitterenergiverdier.

Born-Landé-ligningen

Born-Landé-ligningen er den primære formelen som brukes for å beregne gitterenergi:

$U = -\frac{N_0 A |z_1 z_2| e^2}{4\pi\varepsilon_0 r_0} \left(1-\frac{1}{n}\right)$

Hvor:

• $U$ = Gitterenergi (kJ/mol)
• $N_0$ = Avogadros tall (6.022 × 10²³ mol⁻¹)
• $A$ = Madelung-konstant (avhenger av krystallstruktur, 1.7476 for NaCl-struktur)
• $z_1$ = Ladning av kationet
• $z_2$ = Ladning av anionet
• $e$ = Elementærladning (1.602 × 10⁻¹⁹ C)
• $\varepsilon_0$ = Vakuumpermittivitet (8.854 × 10⁻¹² F/m)
• $r_0$ = Interionisk avstand (summen av de ioniske radiene i meter)
• $n$ = Born-eksponent (typisk mellom 5-12, relatert til kompressibiliteten til det faste stoffet)

Ligningen tar hensyn til både de tiltrekkende kreftene mellom motsatt ladede ioner og de frastøtende kreftene som oppstår når elektronskyene begynner å overlappe.

Beregning av interionisk avstand

Den interioniske avstanden ($r_0$) beregnes som summen av kation- og anionradiene:

$r_0 = r_{kation} + r_{anion}$

Hvor:

• $r_{kation}$ = Radius av kationet i pikometer (pm)
• $r_{anion}$ = Radius av anionet i pikometer (pm)

Denne avstanden er avgjørende for nøyaktige gitterenergiberegninger, da den elektrostatisk tiltrekningen mellom ioner er omvendt proporsjonal med denne avstanden.

Hvordan bruke Gitterenergi Kalkulatoren

Vår gitterenergi kalkulator gir et enkelt grensesnitt for å utføre komplekse beregninger. Følg disse trinnene for å beregne gitterenergien til en ionisk forbindelse:

1. Skriv inn kationladningen (positivt heltall, f.eks. 1 for Na⁺, 2 for Mg²⁺)
2. Skriv inn anionladningen (negativt heltall, f.eks. -1 for Cl⁻, -2 for O²⁻)
3. Skriv inn kationradiusen i pikometer (pm)
4. Skriv inn anionradiusen i pikometer (pm)
5. Spesifiser Born-eksponenten (typisk mellom 5-12, med 9 som vanlig for mange forbindelser)
6. Se resultatene som viser både den interioniske avstanden og den beregnede gitterenergien

Kalkulatoren validerer automatisk inndataene dine for å sikre at de ligger innenfor fysisk meningsfulle områder:

• Kationladningen må være et positivt heltall
• Anionladningen må være et negativt heltall
• Begge ioniske radier må være positive verdier
• Born-eksponenten må være positiv

Trinn-for-trinn Eksempel

La oss beregne gitterenergien til natriumklorid (NaCl):

1. Skriv inn kationladning: 1 (for Na⁺)
2. Skriv inn anionladning: -1 (for Cl⁻)
3. Skriv inn kationradius: 102 pm (for Na⁺)
4. Skriv inn anionradius: 181 pm (for Cl⁻)
5. Spesifiser Born-eksponent: 9 (typisk verdi for NaCl)

Kalkulatoren vil bestemme:

• Interionisk avstand: 102 pm + 181 pm = 283 pm
• Gitterenergi: omtrent -787 kJ/mol

Denne negative verdien indikerer at energi frigjøres når natrium- og kloridioner kombineres for å danne fast NaCl, noe som bekrefter stabiliteten til forbindelsen.

Vanlige Ioniske Radier og Born Eksponenter

For å hjelpe deg med å bruke kalkulatoren effektivt, her er vanlige ioniske radier og Born-eksponenter for ofte forekommende ioner:

Kationradier (i pikometer)

Anionradier (i pikometer)

Typiske Born Eksponenter

Disse verdiene kan brukes som utgangspunkt for beregningene dine, selv om de kan variere litt avhengig av den spesifikke referansekilden.

Bruksområder for Gitterenergiberegninger

Beregninger av gitterenergi har mange anvendelser innen kjemi, materialvitenskap og relaterte felt:

1. Forutsi Fysiske Egenskaper

Gitterenergi korrelerer direkte med flere fysiske egenskaper:

• Smelte- og Kokepunkter: Forbindelser med høyere gitterenergier har typisk høyere smelte- og kokepunkter på grunn av sterkere ioniske bindinger.
• Hardhet: Høyere gitterenergier resulterer generelt i hardere krystaller som er mer motstandsdyktige mot deformasjon.
• Løselighet: Forbindelser med høyere gitterenergier har en tendens til å være mindre løselige i vann, ettersom energien som kreves for å separere ionene overstiger hydratiseringsenergien.

For eksempel, sammenligning av MgO (gitterenergi ≈ -3795 kJ/mol) med NaCl (gitterenergi ≈ -787 kJ/mol) forklarer hvorfor MgO har et mye høyere smeltepunkt (2852°C vs. 801°C for NaCl).

2. Forstå Kjemisk Reaktivitet

Gitterenergi hjelper til med å forklare:

• Syre-Base Oppførsel: Styrken av oksider som baser eller syrer kan relateres til deres gitterenergier.
• Termisk Stabilitet: Forbindelser med høyere gitterenergier er generelt mer termisk stabile.
• Reaksjonsenergetikk: Gitterenergi er en nøkkelkomponent i Born-Haber-sykluser som brukes til å analysere energiene i dannelsen av ioniske forbindelser.

3. Materialdesign og Ingeniørkunst

Forskere bruker gitterenergiberegninger for å:

• Designe nye materialer med spesifikke egenskaper
• Optimalisere krystallstrukturer for bestemte anvendelser
• Forutsi stabiliteten til nye forbindelser før syntese
• Utvikle mer effektive katalysatorer og energilagringsmaterialer

4. Farmasøytiske Anvendelser

Innen farmasøytisk vitenskap hjelper gitterenergiberegninger til å:

• Forutsi legemiddelløselighet og bioavailability
• Forstå polymorfisme i legemiddelkristaller
• Designe saltformer av aktive farmasøytiske ingredienser med optimale egenskaper
• Utvikle mer stabile legemiddelformuleringer

5. Utdanningsanvendelser

Gitterenergi kalkulatoren fungerer som et utmerket utdanningsverktøy for:

• Å undervise konsepter om ionisk binding
• Å demonstrere forholdet mellom struktur og egenskaper
• Å illustrere prinsipper for elektrostatikk i kjemi
• Å gi praktisk erfaring med termodynamiske beregninger

Alternativer til Born-Landé-ligningen

Selv om Born-Landé-ligningen er mye brukt, finnes det alternative tilnærminger for å beregne gitterenergi:

1. Kapustinskii-ligningen: En forenklet tilnærming som ikke krever kunnskap om krystallstrukturen: $U = -\frac{1.07 \times 10^5 \times |z_1 z_2| \times \nu}{r_0} \left(1-\frac{0.345}{r_0}\right)$ Hvor ν er antall ioner i formelenheten.

2. Born-Mayer-ligningen: En modifikasjon av Born-Landé-ligningen som inkluderer en ekstra parameter for å ta hensyn til elektroncloudfrastøtning.

3. Eksperimentell Bestemmelse: Bruk av Born-Haber-sykluser for å beregne gitterenergi fra eksperimentelle termodynamiske data.

4. Kompteringsmetoder: Moderne kvantemekaniske beregninger kan gi svært nøyaktige gitterenergier for komplekse strukturer.

Hver metode har sine fordeler og begrensninger, hvor Born-Landé-ligningen tilbyr en god balanse mellom nøyaktighet og beregningsenkelhet for de fleste vanlige ioniske forbindelser.

Historien om Gitterenergibegrepet

Konseptet om gitterenergi har utviklet seg betydelig de siste hundre årene:

• 1916-1918: Max Born og Alfred Landé utviklet det første teoretiske rammeverket for å beregne gitterenergi, og introduserte det som skulle bli kjent som Born-Landé-ligningen.

• 1920-årene: Born-Haber-syklusen ble utviklet, og ga en eksperimentell tilnærming for å bestemme gitterenergier gjennom termokjemiske målinger.

• 1933: Fritz London og Walter Heitlers arbeid med kvantemekanikk ga dypere innsikt i naturen av ionisk binding og forbedret den teoretiske forståelsen av gitterenergi.

• 1950-årene-1960-årene: Forbedringer innen røntgenkrystallografi tillot mer nøyaktig bestemmelse av krystallstrukturer og interioniske avstander, noe som forbedret presisjonen i gitterenergiberegningene.

• 1970-årene-1980-årene: Kompteringsmetoder begynte å dukke opp, noe som gjorde det mulig å beregne gitterenergi for stadig mer komplekse strukturer.

• Nåtid: Avanserte kvantemekaniske metoder og molekylære dynamikk-simuleringer gir svært nøyaktige gitterenergier, mens forenklede kalkulatorer som vår gjør disse beregningene tilgjengelige for et bredere publikum.

Utviklingen av gitterenergibegreper har vært avgjørende for fremskritt innen materialvitenskap, faststoffkjemi og krystallingeniørkunst.

Kodeeksempler for å Beregne Gitterenergi

Her er implementeringer av Born-Landé-ligningen i forskjellige programmeringsspråk:

1import math
2
3def calculate_lattice_energy(cation_charge, anion_charge, cation_radius, anion_radius, born_exponent):
4    # Konstanter
5    AVOGADRO_NUMBER = 6.022e23  # mol^-1
6    MADELUNG_CONSTANT = 1.7476  # for NaCl struktur
7    ELECTRON_CHARGE = 1.602e-19  # C
8    VACUUM_PERMITTIVITY = 8.854e-12  # F/m
9    
10    # Konverter radier fra pikometer til meter
11    cation_radius_m = cation_radius * 1e-12
12    anion_radius_m = anion_radius * 1e-12
13    
14    # Beregn interionisk avstand
15    interionic_distance = cation_radius_m + anion_radius_m
16    
17    # Beregn gitterenergi i J/mol
18    lattice_energy = -(AVOGADRO_NUMBER * MADELUNG_CONSTANT * 
19                      abs(cation_charge * anion_charge) * ELECTRON_CHARGE**2 / 
20                      (4 * math.pi * VACUUM_PERMITTIVITY * interionic_distance) * 
21                      (1 - 1/born_exponent))
22    
23    # Konverter til kJ/mol
24    return lattice_energy / 1000
25
26# Eksempel: Beregn gitterenergi for NaCl
27energy = calculate_lattice_energy(1, -1, 102, 181, 9)
28print(f"Gitterenergi av NaCl: {energy:.2f} kJ/mol")
29

1function calculateLatticeEnergy(cationCharge, anionCharge, cationRadius, anionRadius, bornExponent) {
2  // Konstanter
3  const AVOGADRO_NUMBER = 6.022e23; // mol^-1
4  const MADELUNG_CONSTANT = 1.7476; // for NaCl struktur
5  const ELECTRON_CHARGE = 1.602e-19; // C
6  const VACUUM_PERMITTIVITY = 8.854e-12; // F/m
7  
8  // Konverter radier fra pikometer til meter
9  const cationRadiusM = cationRadius * 1e-12;
10  const anionRadiusM = anionRadius * 1e-12;
11  
12  // Beregn interionisk avstand
13  const interionicDistance = cationRadiusM + anionRadiusM;
14  
15  // Beregn gitterenergi i J/mol
16  const latticeEnergy = -(AVOGADRO_NUMBER * MADELUNG_CONSTANT * 
17                        Math.abs(cationCharge * anionCharge) * Math.pow(ELECTRON_CHARGE, 2) / 
18                        (4 * Math.PI * VACUUM_PERMITTIVITY * interionicDistance) * 
19                        (1 - 1/bornExponent));
20  
21  // Konverter til kJ/mol
22  return latticeEnergy / 1000;
23}
24
25// Eksempel: Beregn gitterenergi for MgO
26const energy = calculateLatticeEnergy(2, -2, 72, 140, 9);
27console.log(`Gitterenergi av MgO: ${energy.toFixed(2)} kJ/mol`);
28

1public class LatticeEnergyCalculator {
2    // Konstanter
3    private static final double AVOGADRO_NUMBER = 6.022e23; // mol^-1
4    private static final double MADELUNG_CONSTANT = 1.7476; // for NaCl struktur
5    private static final double ELECTRON_CHARGE = 1.602e-19; // C
6    private static final double VACUUM_PERMITTIVITY = 8.854e-12; // F/m
7    
8    public static double calculateLatticeEnergy(int cationCharge, int anionCharge, 
9                                               double cationRadius, double anionRadius, 
10                                               double bornExponent) {
11        // Konverter radier fra pikometer til meter
12        double cationRadiusM = cationRadius * 1e-12;
13        double anionRadiusM = anionRadius * 1e-12;
14        
15        // Beregn interionisk avstand
16        double interionicDistance = cationRadiusM + anionRadiusM;
17        
18        // Beregn gitterenergi i J/mol
19        double latticeEnergy = -(AVOGADRO_NUMBER * MADELUNG_CONSTANT * 
20                              Math.abs(cationCharge * anionCharge) * Math.pow(ELECTRON_CHARGE, 2) / 
21                              (4 * Math.PI * VACUUM_PERMITTIVITY * interionicDistance) * 
22                              (1 - 1/bornExponent));
23        
24        // Konverter til kJ/mol
25        return latticeEnergy / 1000;
26    }
27    
28    public static void main(String[] args) {
29        // Eksempel: Beregn gitterenergi for CaO
30        double energy = calculateLatticeEnergy(2, -2, 100, 140, 9);
31        System.out.printf("Gitterenergi av CaO: %.2f kJ/mol%n", energy);
32    }
33}
34

1' Excel VBA-funksjon for beregning av gitterenergi
2Function LatticeEnergy(cationCharge As Double, anionCharge As Double, _
3                      cationRadius As Double, anionRadius As Double, _
4                      bornExponent As Double) As Double
5    ' Konstanter
6    Const AVOGADRO_NUMBER As Double = 6.022E+23 ' mol^-1
7    Const MADELUNG_CONSTANT As Double = 1.7476 ' for NaCl struktur
8    Const ELECTRON_CHARGE As Double = 1.602E-19 ' C
9    Const VACUUM_PERMITTIVITY As Double = 8.854E-12 ' F/m
10    
11    ' Konverter radier fra pikometer til meter
12    Dim cationRadiusM As Double: cationRadiusM = cationRadius * 1E-12
13    Dim anionRadiusM As Double: anionRadiusM = anionRadius * 1E-12
14    
15    ' Beregn interionisk avstand
16    Dim interionicDistance As Double: interionicDistance = cationRadiusM + anionRadiusM
17    
18    ' Beregn gitterenergi i J/mol
19    Dim energyInJ As Double
20    energyInJ = -(AVOGADRO_NUMBER * MADELUNG_CONSTANT * _
21                Abs(cationCharge * anionCharge) * ELECTRON_CHARGE ^ 2 / _
22                (4 * Application.WorksheetFunction.Pi() * VACUUM_PERMITTIVITY * interionicDistance) * _
23                (1 - 1 / bornExponent))
24    
25    ' Konverter til kJ/mol
26    LatticeEnergy = energyInJ / 1000
27End Function
28' Bruk:
29' =LatticeEnergy(1, -1, 102, 181, 9)
30

1#include <iostream>
2#include <cmath>
3
4// Beregn gitterenergi ved hjelp av Born-Landé-ligningen
5double calculateLatticeEnergy(int cationCharge, int anionCharge, 
6                             double cationRadius, double anionRadius, 
7                             double bornExponent) {
8    // Konstanter
9    const double AVOGADRO_NUMBER = 6.022e23; // mol^-1
10    const double MADELUNG_CONSTANT = 1.7476; // for NaCl struktur
11    const double ELECTRON_CHARGE = 1.602e-19; // C
12    const double VACUUM_PERMITTIVITY = 8.854e-12; // F/m
13    const double PI = 3.14159265358979323846;
14    
15    // Konverter radier fra pikometer til meter
16    double cationRadiusM = cationRadius * 1e-12;
17    double anionRadiusM = anionRadius * 1e-12;
18    
19    // Beregn interionisk avstand
20    double interionicDistance = cationRadiusM + anionRadiusM;
21    
22    // Beregn gitterenergi i J/mol
23    double latticeEnergy = -(AVOGADRO_NUMBER * MADELUNG_CONSTANT * 
24                          std::abs(cationCharge * anionCharge) * std::pow(ELECTRON_CHARGE, 2) / 
25                          (4 * PI * VACUUM_PERMITTIVITY * interionicDistance) * 
26                          (1 - 1/bornExponent));
27    
28    // Konverter til kJ/mol
29    return latticeEnergy / 1000;
30}
31
32int main() {
33    // Eksempel: Beregn gitterenergi for LiF
34    double energy = calculateLatticeEnergy(1, -1, 76, 133, 7);
35    std::cout << "Gitterenergi av LiF: " << std::fixed << std::setprecision(2) 
36              << energy << " kJ/mol" << std::endl;
37    
38    return 0;
39}
40

Ofte Stilte Spørsmål

Hva er gitterenergi og hvorfor er det viktig?

Gitterenergi er energien som frigjøres når gassformige ioner kombineres for å danne en fast ionisk forbindelse. Det er viktig fordi det gir innsikt i stabiliteten, smeltepunktet, løseligheten og reaktiviteten til en forbindelse. Høyere gitterenergier (mer negative verdier) indikerer sterkere ioniske bindinger og fører typisk til forbindelser med høyere smeltepunkter, lavere løselighet og større hardhet.

Er gitterenergi alltid negativ?

Ja, gitterenergi er alltid negativ (eksoterm) når den defineres som energien som frigjøres under dannelsen av et ionisk fast stoff fra gassformige ioner. Noen lærebøker definerer det som energien som kreves for å separere et ionisk fast stoff til gassformige ioner, i så fall ville det vært positivt (endoterm). Vår kalkulator bruker den konvensjonelle definisjonen der gitterenergi er negativ.

Hvordan påvirker ionestørrelse gitterenergi?

Ionestørrelse har en betydelig omvendt sammenheng med gitterenergi. Mindre ioner skaper sterkere elektrostatisk tiltrekning fordi de kan komme nærmere hverandre, noe som resulterer i kortere interioniske avstander. Siden gitterenergi er omvendt proporsjonal med den interioniske avstanden, har forbindelser med mindre ioner typisk høyere gitterenergier (mer negative verdier).

Hvorfor har MgO og NaF forskjellige gitterenergier til tross for at de har samme antall elektroner?

Selv om MgO og NaF begge har 10 elektroner i hvert ion, har de forskjellige gitterenergier primært på grunn av forskjellige ioneladninger. MgO involverer Mg²⁺ og O²⁻ ioner (ladninger på +2 og -2), mens NaF involverer Na⁺ og F⁻ ioner (ladninger på +1 og -1). Siden gitterenergi er proporsjonal med produktet av ioneladningene, er gitterenergien til MgO omtrent fire ganger større enn den til NaF. I tillegg er ionene i MgO mindre enn de i NaF, noe som ytterligere øker gitterenergien til MgO.

Hva er Born-eksponenten og hvordan velger jeg riktig verdi?

Born-eksponenten (n) er en parameter i Born-Landé-ligningen som tar hensyn til de frastøtende kreftene mellom ioner når elektronskyene deres begynner å overlappe. Den varierer vanligvis fra 5 til 12 og er relatert til kompressibiliteten til det faste stoffet. For mange vanlige ioniske forbindelser brukes en verdi på 9 som en rimelig tilnærming. For mer presise beregninger kan du finne spesifikke Born-eksponentverdier i krystallografiske databaser eller forskningslitteratur for forbindelsen av interesse.

Hvor nøyaktig er Born-Landé-ligningen for å beregne gitterenergi?

Born-Landé-ligningen gir rimelig nøyaktige estimater av gitterenergi for enkle ioniske forbindelser med kjente krystallstrukturer. For de fleste utdannings- og generell kjemi-formål er den tilstrekkelig nøyaktig. Imidlertid har den begrensninger for forbindelser med betydelig kovalent karakter, komplekse krystallstrukturer, eller når ioner er svært polarisable. For forskningsgrad nøyaktighet er kvantemekaniske beregninger eller eksperimentelle bestemmelser via Born-Haber-sykluser å foretrekke.

Kan gitterenergi måles eksperimentelt?

Gitterenergi kan ikke måles direkte, men kan bestemmes eksperimentelt ved hjelp av Born-Haber-syklusen. Denne termodynamiske syklusen kombinerer flere målbare energiforandringer (som ioniseringsenergi, elektronaffinitet og dannelsesentalpi) for indirekte å beregne gitterenergien. Disse eksperimentelle verdiene fungerer ofte som referanser for teoretiske beregninger.

Hvordan relaterer gitterenergi seg til løselighet?

Gitterenergi og løselighet er omvendt relatert. Forbindelser med høyere gitterenergier (mer negative verdier) krever mer energi for å separere ionene, noe som gjør dem mindre løselige i vann med mindre hydratiseringsenergien til ionene er tilstrekkelig stor til å overvinne gitterenergien. Dette forklarer hvorfor MgO (med en svært høy gitterenergi) er nesten uløselig i vann, mens NaCl (med en lavere gitterenergi) lett løses.

Hva er forskjellen mellom gitterenergi og gitterentalpi?

Gitterenergi og gitterentalpi er nært beslektede konsepter som noen ganger brukes om hverandre, men de har en subtil forskjell. Gitterenergi refererer til den interne energiforandringen (ΔU) ved konstant volum, mens gitterentalpi refererer til entalpiendringen (ΔH) ved konstant trykk. Forholdet mellom dem er ΔH = ΔU + PΔV, hvor PΔV vanligvis er lite for dannelse av faste stoffer (omtrent RT). For de fleste praktiske formål er forskjellen minimal.

Hvordan påvirker Madelung-konstanten beregningene av gitterenergi?

Madelung-konstanten (A) tar hensyn til det tredimensjonale arrangementet av ioner i en krystallstruktur og de resulterende elektrostatisk interaksjonene. Ulike krystallstrukturer har forskjellige Madelung-konstanter. For eksempel har NaCl-strukturen en Madelung-konstant på 1.7476, mens CsCl-strukturen har en verdi på 1.7627. Madelung-konstanten er direkte proporsjonal med gitterenergien, så strukturer med høyere Madelung-konstanter vil ha høyere gitterenergier, alt annet likt.

Referanser

1. Atkins, P. W., & De Paula, J. (2014). Atkins' Physical Chemistry (10. utg.). Oxford University Press.

2. Jenkins, H. D. B., & Thakur, K. P. (1979). Reappraisal of thermochemical radii for complex ions. Journal of Chemical Education, 56(9), 576.

3. Housecroft, C. E., & Sharpe, A. G. (2018). Inorganic Chemistry (5. utg.). Pearson.

4. Shannon, R. D. (1976). Revised effective ionic radii and systematic studies of interatomic distances in halides and chalcogenides. Acta Crystallographica Section A, 32(5), 751-767.

5. Born, M., & Landé, A. (1918). Über die Berechnung der Kompressibilität regulärer Kristalle aus der Gittertheorie. Verhandlungen Der Deutschen Physikalischen Gesellschaft, 20, 210-216.

6. Kapustinskii, A. F. (1956). Lattice energy of ionic crystals. Quarterly Reviews, Chemical Society, 10(3), 283-294.

7. Jenkins, H. D. B., & Morris, D. F. C. (1976). A new estimation of the Born exponent. Molecular Physics, 32(1), 231-236.

8. Glasser, L., & Jenkins, H. D. B. (2000). Lattice energies and unit cell volumes of complex ionic solids. Journal of the American Chemical Society, 122(4), 632-638.

Prøv Vår Gitterenergi Kalkulator I Dag

Nå som du forstår viktigheten av gitterenergi og hvordan det beregnes, prøv vår kalkulator for å bestemme gitterenergien til ulike ioniske forbindelser. Enten du er student som lærer om kjemisk binding, forsker som analyserer materialegenskaper, eller fagperson som utvikler nye forbindelser, gir vårt verktøy raske og nøyaktige resultater for å støtte arbeidet ditt.

For mer avanserte beregninger eller for å utforske relaterte konsepter, sjekk ut våre andre kjemikalkulatorer og ressurser. Hvis du har spørsmål eller tilbakemeldinger om gitterenergi kalkulatoren, vennligst kontakt oss via tilbakemeldingsskjemaet nedenfor.